Venstre Høyre
|
Siste 06.03.2019 |
06.03.2019 Jeg har nå åpnet blogg her på ITAT.no, og begynner med å presentere dagens DIV; 'William Shakespeare - Sonnet 18 - How the poem should end'. I filmen har jeg både fått kommentert hva jeg synes skulle vært annerledes i slutten, samt vist et av mine politiske fremtidsmål; nemlig å dele bibliotek i to; en tilrådet del og en frarådet del.
Når det gjelder min holdning for bibliotek, så kommer det av mitt langvarige arbeid som forfatter hvor det har åpenbart seg en grunn for å skille alt som har med oss mennesker imellom å gjøre; bøker, media, fjernsyn og så videre, i noe som er tilrådet og noe som er frarådet. Dette videre for å gjøre livet enklere, ved å slippe for eksempel ubehagelige opplevelser. I diktet finner vi i avslutningen motsetningene; liv og død - videre forsøker William Shakespeare å sette seg selv i midten av motsetningen ved å påstå at så lenge lesere finnes, så vil dikteren selv leve videre - og da vesentlig forstått gjennom leserens egen oppmerksomhet. Når det etter all sannsynlighet er slik at William Shakespeare står for en kultur som vanligvis sliter ut personligheter til fordel for et konservert ikon, så ser jeg på diktet som et hån mot nettopp den som er ment å lese diktet; den sterke personligheten som mestret å unngå døden som var forventet. Diktet viser derfor for meg at William Shakespeare ikke er den rette til å hjelpe lesere til for eksempel å styrke sin egen personlighet, men ser ut til å heller ville være en svekkelse - derfor sammen med andre holdninger jeg har til for eksempel kultur og poesi, så vil jeg med tanke på bibliotek, fraråde det til fordel for noe som er til bedre nytte for lesere. Så med dette presentert så kan det være passende å legge ut et bilde fra 2016 da jeg avsluttet første del av mitt forfatterskap med blant annet tre vitenskapelige artikler på sommeren. Bildet viser meg på mitt kontor hjemme i Kråvasslia 269, hvor det ser ut til at det har vært varmt siden jeg sitter i shorts.
|
© 2019
