Imponer

08.09.2019

Jeg lager idag en Lek 7 Alvor for å lett oppsummere de ulike partiene i Norge som en i hovedssak stemmer om, og så etterpå kanskje lage en egen Lek 7 Alvor for den politiske holdning jeg har selv. Jeg går ikke så grundig og nøyaktig til verks, men forsøker raskt og enkelt plassere spesielt partitypene som typrisk er rød for rødt og arbeiderpartiet, gul for kristelig folkeparti, grønn for senterpartiet og den type parti og blå med tanke på høye og femskrittspartiet med en egen innstilling på hver av virkerene i Lek 7 Alvor.

Jeg vil først presentere en setning som gjelder min hovedoppfatning om hvorfor jeg kke stemmer ved valget, men ser for meg en bedre politisk løsning som helhet; "En går ikke imot noen - en går med seg selv eller med andre.". Det politiske systemet i Norge er veldig sammensatt av to ulike blokker som står mot hverandre, og videre en midte med ulike parti som e noe tvetydige; kan gå litt mot en av de to blokkene alt ettersom hvordan den politiske situasjonen er.

Jeg går igang med virkerene:

Mengde: - Gult pøver ofte å snakke i religiøse emner og nesten omtale mengde som alle - de se ut til å ha en referanse om at de helst går til blått, så kan ikke omtales å ha 'alle' som grunnlag, men nesten alle. - Rødt har oftest en stor mengde, men atskilt fra blått. - Grønn er ofte bønder og de kan tolkes som en mindre andel av befolkningen som helhet med tanke på bygder, byer, men kanskje flere enn i blått hvor det ser ut til at en mest har fokus på de rikeste toppene i organisasjoner. - Blått ser ut til å ha oftest fokus på de rike toppene i organisasjoner.

Ressuser: - Blått er kjent for å tanke vinning i form av ressursrikdom. - Grønt er vel mest ressurssterke bønder, men som blir se det ut til forsøkt tynt av statlige avgifter, og dermed finner en de mye sammen med parti som tenker klassisk hjem og arbeid, bare at arbeidet er på gården og ikke eksternt fra hjemmets nærmeste omkrets. - Gult ser ikke ut til å ha fokus på de mest ressurssterke direkte, men indirekte - direkte mer det normale som skal til for å virke i samfunnet. - Rødt tolkes oftest som å kjempe for de aller fattigste som på noen måte befinner seg litt i villrede.

Egoisme/gjensidighet: - Blått har mange trekk som er egoistiske; nådeløs med tanke på kapital, og kommunikasjon fra styrer og nedover i organisasjon er ofte kun ensporet nedover. - Grønt: Skulle med tanke på bønder kunne ha en egiosme, ha en mulighet for å styre over de ressursene som leveres fra en gård, men viljen til det statlige, offentlige se ut til å ha vært å presse bønder til å måtte tenke gjensidig hvor de har mistet makt over egne ressurser. - Gult ser ut til å ha mer å gjøre med å legge til ette for et normalt liv i samfunnet - fokus på normene. - Rødt se ut til å forsøke legge til rette for felleskap, og da mer gjensidig orientert.

Størrelse: - Rødt ansees typisk å væe tilnyttet ideer om å være stor, men det er en noe uklar virker uansett i politikken. - Blått kanskje mer liten da ofte ledere i blå organisasjoner har grunn for å isolere seg på grunn av kaldhet, kyniskhet eksempelvis. - Grønt: Skulle være forholdsvis liten med tanke å omegnet lokalt der eksemelvis en bonde hører til og har sitt umiddelbare nettverk, men grønt ser også ut til idag å tenke veldig nasjonalt som er større enn det - innenfor de grense hvor ressurser fra eksemelvis bønder kan transporteres kan tenkes å være størelsen. - Gult: Hjem og jobb er kanskje mer størrelsen for gult; der en bor og der en jobber i et normalt borgerlig liv.

Temperatur: - Rødt: Symbolsk typisk varmt og kjempende. - Blått: Typisk kald, kynisk. - Gult: Tendens mot varme, men mer moralsk og rolig. - Grønt: Mer mot det kalde, men som med ressurser; presset litt av det statlige, offentlige, til å måtte kjempe me selv; kunne vært kaldere med mer kontroll over egne ressurser, således mer ro i sin virksomhet.

Mannlighet/Kvinnelighet: Generelt kan jeg si at historiemessig så er jo kvinnen i de fleste samfunn underordnet med tanke på diekte makt i alle fall - indirekte kanskje gjennom menn som tenker å få råd fra kvinner. - Rødt: Spesielt med rødt er at det aktivt spenner seg mot blått, hvor oftest i historien det har gitt utfall å bli kvinnelig. - Blått: Mer mannlig fokus. - Grønt: Har vært veldig mannlig, men ting som spesielt i Norge gir en endring er odelslov hvor kvinner også kan være odel. - Gult: Mannlig av seg, men kanskje i Norge spesielt samme tendens som grønt.

Med/Mot - Posisjon/Opposisjon: Grunnleggende e det jo slik at de som er i regjering er i posisjon, og de andre da opposisjon. - Rødt: Typisk har de referanser om å væe mot på mange punkt selv i regjering. - Blått: Typisk medlig tankegang. - Grønt: Kunne vært en enhet som gikk veldig med; med sine egne ressurser, med den makten de får fra ressursene, men av staten, det offentlige blitt veldig mot nettopp det sentralstyrte, mot staten da de får litt press, og rød-grønt er noe en ofte har prøvd å samles om ved stortinget. - Gult: Prøver nok å være med i de fleste situasjoner - mest med.

Styrke: - Rødt: Typsik symbolikk for 'solidaritet' og slikt, som betyr noe massivt i motsetning til pulverisert - typisk en sterk egenskap. - Blått: Ser ut til å stole på et system fremfor å skulle åpenbare sterke egenskaper, og således litt vendt til det svake. - Gult: Litt imot styrke som brutusaktig styrke, og får en del svake trekk. - Grønn: Typisk ved det sterke, men odelslov ekmpelvis kan gi et preg av å kunne uten tvil gjøre litt andre ting enn kun klassisk gårdsliv, og fokusere på litteratur og så videre; på vestlandet er begreper som; det opplyste bondeveldet noe som kan komme av en litt beroliget bondestand som ikke finner alltid grunn til eksempelvis å presse fram det alle sterkeste i hver generasjon med tanke på fysisk styrke, men kunne finne seg til bøker.

Høg/Lav: Gult: Typisk forsøker unngå konfrontoasjoner, og satser derfor kanske mest på høge ting. Grønt: Bønder kunne ha hatt fra tidligere av godt fokus på seg selv, og derfor mer høyhet, men grønt er ofte tvetydig og adspredt til å måtte respektere sentralitet, og således kan bli lavere. Blått: Typisk veldig kapitalfokus og derfor ro som kan gi høhyet. Rødt: Litt kjempende og derfor kan gi en rå lavhet.

Farge: Her plasserer kun fargene slik de er - enkelt.

Lyshet: Rødt: Typisk satt sammen med mørkt. Blått: Typisk satt sammen med kvitt - men i Norge tilfeldigvis ofte også litt sydenfargede personer med tanke på hudfarge. Grønt: Kunne nok vært satt sammen med litt mørke krefter som stødig grundig kontroll på en gård, men litt lyslig ansees grønt å være - også på det at grundig betenkning eksempelvis typisk ikke er tvilende som grønn som farge ofte settes sammen med. Gult: Litt lyst og lett kanske mest på grunn av at en oftest prøver å være med.

Høgre/Venstre: Blått: Høyrevendt. Rødt: Venstrevendt. Grønt: Mer venstevendt, men idag faktisk noe høyrevendt ser det ut til. Gult: Meøyevendt.

Opp/Ned: Rødt: Typisk noe som kjemper seg oppover fra grunnplan. Blått: Typisk noe med respekt nedover. Grønt: Som andre virkere så er det som er litt kjempende ved det grønne noe som får grønt til å kjempe litt om å komme seg oppover. Gult: I gult så er fokus litt oppover, men kanskje som for blått så er holdningen at en "er oppe" og ser nedover.

Oppsummering: Veldig spesielt er det at det er lettest å plassere politiske enheter på fargeskalaen for malger og på retningskalaen for høyre venstre - det politiske systemet akuratt som det fysiske ved stortingets arkitektur er ordnet slik at ulike politiske partier ordnes hovedsakelig i retning og farge spesielt med tanke på blokk som ødt og blått typisk representerer.

Til dette kan jeg legge til noe nytt angående tittelen 'Lek 7 Alvor' som kanskje ikke tidligere er nevnt; grønt deles i to av den lilla o'en og blått er satt sammen med grønt på venstre siden av o'en i Alvor - videre er rødt satt på høyresiden med grønt også kvitt - derfor bli det på en måte noenlunde maksimalt vanskelig å forholde seg til om grunnlaget er å fokusere spesielt motsetninger med retning og farge hvor rødt er venste og blått høyre.

Ellers ser vi oss egentlig ferdig med oppsummeringen - det å sulle drøfte politiske saker i forbindelse med et slikt grunnlag, er altså litt for mye lek, til å ta alvorlig etter min mening. Derfor legger jeg ved under første leken fra det ovenstående i en illustrasjon, og så en Lek 7 Alvor som vise mer min holdning politisk i forhold til samme virkere.

Som dere kan se i den siste illustrasjonen så er politikk for meg mer "sak for sak" og da bør alle virkere være tilgjengelige for å tilpasse hvilken sak det er.